Garry Kasparov: sjakkhistoriens største strateg og møtet med Carlsen

Garry Kasparov står i sjakkhistorien som selve definisjonen på intensitet, dynamisk angrepsspill og kompromissløs vinnervilje. Han var verdensmester fra 1985 til 2000, og tittelkampene mot Anatolij Karpov regnes fremdeles som en av sportens gullaldre.

Selv etter at han trakk seg tilbake fra profesjonell sjakk i 2005, har innflytelsen hans vært enorm. En av de mest fascinerende historiene fra hans senere år er møtet med en 13 år gammel Magnus Carlsen i 2004 – og det senere mentorsamarbeidet mellom de to.

• Dynamisk angrepsstil: Kasparov viste at brikkeaktivitet og initiativ ofte veier tyngre enn materiell balanse.
• Dominans over tid: han var verdens høyest ratede spiller gjennom store deler av perioden 1984–2005, over to tiår.
• Teknologisk pioner: han var blant de første til å bruke datamaskiner systematisk i åpningsforberedelsene.
• Møtet med Carlsen (2004): de to partiene i Reykjavík ble et symbolsk generasjonsskifte.
• Mentor: i 2009–2010 var Kasparov en periode Carlsens trener.

Hvem er Garry Kasparov?

Kasparov ble født i Baku i 1963 og klatret raskt i det sovjetiske sjakksystemet med en spillestil som brøt med datidens posisjonelle dogmer. Der den sittende verdensmesteren Anatolij Karpov representerte en defensiv, kvelende stil, brakte Kasparov en eksplosiv og aggressiv energi til brettet. Da han i 1985 slo Karpov og ble verdensmester i en alder av 22 år – tidenes yngste på det tidspunktet – markerte det starten på en epoke med dominans.

Bidraget hans handler om langt mer enn titler. Han transformerte måten profesjonelle forbereder seg på. Før Kasparov var åpningsforberedelser basert på notatbøker og tidsskrifter; han så tidlig potensialet i sjakkmotorer og databaser, og bygde opp et privat repertoar så dyptgående at motstanderne ofte stod dårlig allerede før midtspillet. Bruken hans av skarpe linjer i Siciliansk Najdorf og Kongeindisk forsvar satte standarden.

Ordforklaring: en sjakkmotor er et dataprogram som regner ut de beste trekkene i en stilling.

Bruddet med FIDE

I 1993 brøt Kasparov, sammen med utfordreren Nigel Short, ut av det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) for å spille VM-matchen under en egen organisasjon, Professional Chess Association (PCA). Det skapte en langvarig splittelse med parallelle verdensmestere. Kasparov beholdt likevel statusen som den «lineære» mesteren – mannen som hadde slått mannen – helt til han ble slått av sin tidligere elev Vladimir Kramnik i 2000.

Møtet i Reykjavík i 2004

I mars 2004 møttes fortid og fremtid i en hurtig- og lynsjakkturnering i Reykjavík. Kasparov var fortsatt rangert som verdens beste, mens en 13 år gammel Magnus Carlsen var i ferd med å bli internasjonal mester. At de ble trukket mot hverandre i første runde, vakte enorm oppmerksomhet.

De spilte to partier samme dag. I det første hadde Carlsen de hvite brikkene og fikk en svært lovende stilling – tilskuerne fulgte spent med da tenåringen satte legenden under press. Kasparov klarte likevel å berge remis i et løpersluttspill, selv om Carlsen på et tidspunkt hadde en ekstra fribonde.

I det andre partiet, med Kasparov som hvit, ble erfaringen avgjørende: han utspilte den unge nordmannen systematisk og vant.

• Parti 1 (Carlsen–Kasparov): en avslått dronninggambit i Cambridge Springs-oppsettet, der Carlsen stod godt, men partiet endte remis. Se mer om denne åpningen i vår guide til dronninggambit.
• Parti 2 (Kasparov–Carlsen): et Kongeindisk forsvar, der Kasparov vant.
• Fryktløs holdning: 13-åringen lot seg ikke affisere av Kasparovs aura, og reiste seg til og med for å se på de andre brettene underveis.
• Symbolsk øyeblikk: oppgjøret ble stående som et generasjonsskifte og etablerte Carlsen som et globalt navn.

Mentortiden: da Kasparov trente Carlsen

I 2009 ble det kjent at Kasparov en periode hadde fungert som personlig trener for Carlsen. Målet var å gi Carlsen et skarpere åpningsrepertoar og den strategiske aggresjonen som trengtes for å nå toppen. For Carlsen, som primært var en intuitiv og posisjonell spiller, var tilgangen til Kasparovs analytiske tilnærming en stor ressurs.

Samarbeidet var ikke uten friksjon. Kasparov krevde disiplin og memorering av lange teoretiske linjer, mens Carlsen foretrakk en friere, mer organisk tilnærming der han stolte på å utspille motstanderne i midt- og sluttspillet. Samarbeidet varte om lag ett år og ble avsluttet i 2010. I januar 2010 ble Carlsen for første gang verdens høyest ratede spiller.

Carlsen har senere gjentatte ganger sagt at året med Kasparov var verdifullt for utviklingen hans, særlig for forståelsen av komplekse midtspillstillinger.

Kasparovs spillestil

Kasparovs stil var bygget på initiativ. Han var villig til å ofre bønder, og noen ganger hele offiserer, hvis det presset motstanderens brikker i passivitet eller åpnet kongestillingen deres. Han viste at sjakk ikke bare handler om å telle materiell, men om tid, rom og koordinasjon.

Et av de mest berømte eksemplene er «Kasparovs udødelige parti» mot Veselin Topalov i Wijk aan Zee i 1999. Der ofret han et helt tårn i en svært kompleks stilling og beregnet en kombinasjon over mange trekk, der motstanderens konge ble jaget over hele brettet før den ble matt.

Prinsippene hans er lærerike også for vanlige spillere:

• Initiativ over materiell: ofre gjerne en bonde for åpne linjer og konstante angrepsmuligheter.
• Konstant press: gjør trekk som skaper trusler og tvinger motstanderen til å bruke tid.
• Taktikk og posisjon sammen: posisjonelle planer må støttes av taktisk årvåkenhet.
• Angrip kongen: utnytt de minste svekkelsene i bondeskjoldet foran motstanderens konge.

Kampene mot Deep Blue

Kasparov er for alltid knyttet til sine to oppgjør mot IBMs superdatamaskin Deep Blue. Den første matchen i Philadelphia i 1996 vant Kasparov 4–2, selv om Deep Blue sjokkerte ved å vinne det aller første partiet – første gang en datamaskin slo en regjerende verdensmester i et enkeltparti under offisielle forhold.

I omkampen i New York i 1997 hadde IBM oppgradert maskinen betydelig. Kasparov, som var vant til å lese motstanderens psykologi, ble frustrert over maskinens kalde spill. I det sjette og avgjørende partiet gjorde han en sjelden åpningsfeil og tapte etter bare 19 trekk. Deep Blue vant matchen 3,5–2,5 – et historisk vendepunkt.

Kasparov tok tapet tungt og anklaget i etterkant IBM for juks, noe selskapet alltid har benektet. Du kan lese mer om utviklingen av sjakk mot maskiner i artikkelen vår om sjakk mot datamaskin.

Kasparovs åpningsbidrag

Kasparovs innflytelse på moderne åpningsteori er så stor at nesten alle som spiller etter 1.e4 eller 1.d4 i dag bruker linjer han var med å utvikle eller popularisere. To åpninger står i en særstilling:

• Siciliansk Najdorf (1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 a6) med svart – hans fremste vinstvåpen mot 1.e4.
• Kongeindisk forsvar (1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 Lg7 4.e4 d6) – der svart tåler et stort hvitt sentrum for så å sprenge det med …f5 eller …e5.

I tillegg vekket han skotsk åpning (1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.d4) til live under VM-matchene mot Karpov, og han var ikke redd for å bruke romantiske 1800-tallsgambiter som Evans-gambit i alvorlige partier. Fellesnevneren var at han alltid valgte linjer som tvang fram ubalanse – aldri en kjedelig, symmetrisk remis.

Psykologisk krigføring

Sjakk på elitenivå er også en psykologisk duell, og her var Kasparov en mester. Selve tilstedeværelsen hans kunne sette motstandere ut av balanse. Han spilte med hele kroppen: pustet tungt, stirret intenst, og smelte gjerne brikken hardt ned når han gjorde et sterkt trekk. En kjent vane var å ta av seg armbåndsuret og legge det ved brettet når det kritiske øyeblikket var kommet – et signal om at angrepet var i gang.

Nettopp derfor ble møtet med Carlsen i 2004 så ikonisk: den rolige 13-åringen var upåvirket av teatralikken, og snudde det psykologiske presset tilbake på legenden i det første partiet.

Fysisk form

En underkommunisert side ved Kasparovs suksess var fokuset på fysisk form. Han var blant de første til å behandle sjakk som en toppidrett som krever en gjennomtrent kropp, med den begrunnelsen at dyp konsentrasjon over mange timer avhenger av god fysikk. I oppkjøringen til VM-matcher trente han løping, svømming og tennis kombinert med et strengt kosthold, slik at han holdt fokus skarpt også i den femte og sjette spilletimen – der motstanderne begynte å gjøre trettehetsfeil. Denne profesjonelle tilnærmingen ble senere adoptert av Magnus Carlsen.

Oppsummering

Garry Kasparovs plass i sjakkhistorien er ubestridt. Han transformerte sporten til en moderne, dynamisk og teknologisk avansert toppidrett. Dominansen på verdensrankingen, duellene mot Karpov og Deep Blue, og de banebrytende bidragene til åpningsteorien har satt varige spor. Og den narrative broen til Magnus Carlsen – partiene i 2004 og mentortiden i 2009–2010 – knytter det 20. og 21. århundrets sjakk sammen på en unik måte.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge var Garry Kasparov verdensmester?
Han var offisiell FIDE-verdensmester fra 1985 til 1993, og fortsatte som den «lineære» klassiske verdensmesteren fram til 2000, da han tapte matchen mot Vladimir Kramnik.

Hva skjedde da 13 år gamle Carlsen møtte Kasparov i 2004?
De spilte to hurtigsjakkpartier i Reykjavík. I det første, med Carlsen som hvit, stod tenåringen svært godt før partiet endte remis. I det andre vant Kasparov med de hvite brikkene.

Hvorfor samarbeidet Kasparov og Carlsen i 2009?
Kasparov ble Carlsens mentor for å skjerpe åpningsrepertoaret hans og gi ham en mer aggressiv midtspillsforståelse på veien mot topplasseringen.

Hvorfor ble samarbeidet avsluttet etter om lag ett år?
De to hadde svært forskjellige personligheter og arbeidsmåter. Carlsen foretrakk en friere, mer intuitiv tilnærming enn Kasparovs krevende og strukturerte stil.

Hva var Deep Blue, og hvorfor er matchene historiske?
Deep Blue var en superdatamaskin fra IBM. Matchen i 1997 var første gang en datamaskin slo en regjerende menneskelig verdensmester i en offisiell match over flere partier.

Hvilke åpninger er Kasparov mest kjent for?
Særlig Siciliansk Najdorf og Kongeindisk forsvar med svart, samt hans gjenopplivning av skotsk åpning og Evans-gambit med hvit.

Hva kjennetegnet Kasparovs stil sammenlignet med Karpovs?
Kasparov var ekstremt aggressiv, dynamisk og taktisk, med vekt på initiativ. Karpov var posisjonell og defensiv, og kvalte motstanderens motspill langsomt.