Sjakkrating forklart: slik fungerer Elo- og FIDE-rating

Sjakkrating er tallet som forteller hvor sterk en sjakkspiller er. Enten du nettopp har spilt din første turnering eller følger verdenstoppen, dukker begreper som «Elo», «FIDE-rating» og «2500» stadig opp. Men hva betyr egentlig tallene, hvordan regnes de ut, og hva skal til for å øke dem? Her får du en enkel og faktabasert forklaring på hvordan sjakkrating fungerer – fra formelen bak til hva som skiller en klubbspiller fra en stormester.

Hva er sjakkrating?

En rating er et tall som uttrykker en spillers relative styrke. Jo høyere tall, desto sterkere regnes spilleren for å være. Det viktige ordet er relativ: ratingen sier ikke noe absolutt om ferdighetene dine, men hvordan du presterer sammenlignet med andre ratede spillere.

Ratingen justeres etter hvert parti du spiller i en ratet turnering. Vinner du mot noen som er høyere ratet enn deg, stiger tallet mye. Taper du mot noen som er lavere ratet, faller det tilsvarende. Over tid legger disse små justeringene seg til et tall som gir et ganske presist bilde av nivået ditt.

Det er forskjellen mellom to spilleres rating som betyr noe – ikke de eksakte tallene. En forskjell på 200 ratingpoeng betyr at den sterkeste spilleren i gjennomsnitt forventes å sanke rundt 0,75 poeng per parti (der seier gir 1, remis 0,5 og tap 0).

Elo-systemet: slik regnes ratingen ut

Nesten alle moderne sjakkratinger bygger på Elo-systemet, oppkalt etter den ungarsk-amerikanske fysikeren Arpad Elo. Det internasjonale sjakkforbundet FIDE tok systemet i bruk i 1970, og det brukes i dag av forbund over hele verden.

Grunnidéen er enkel: ratingforskjellen mellom to spillere kan gjøres om til et forventet resultat. Etter partiet sammenligner man det forventede resultatet med det som faktisk skjedde, og justerer ratingen deretter. Selve regnestykket er:

Ny rating = gammel rating + K × (faktisk resultat − forventet resultat)

Forventet resultat

Det forventede resultatet er en sannsynlighet mellom 0 og 1. To like sterke spillere har begge et forventet resultat på 0,5 – altså remis i snitt. Er den ene 200 poeng sterkere, forventes vedkommende å sanke rundt 0,75, mens motstanderen får 0,25. Jo større forskjellen er, desto mer forventes favoritten å vinne.

K-faktoren

K-faktoren bestemmer hvor mye ratingen kan endre seg etter ett enkelt parti. En høy K gjør at tallet reagerer raskt på nye resultater, mens en lav K gir et mer stabilt tall. FIDE bruker i praksis tre nivåer:

• K = 40 for helt nye spillere (til de har spilt et visst antall partier) og for juniorer under 18 år med rating under 2300.
• K = 20 for de fleste etablerte spillere.
• K = 10 for eliten, det vil si spillere som har nådd 2400.

Et eksempel: En spiller med rating 1600 (K = 20) slår en motstander som er 200 poeng sterkere. Forventet resultat var 0,25, men det faktiske ble 1. Ratingendringen blir da 20 × (1 − 0,25) = 15 poeng. Ny rating: 1615.

FIDE-titler og ratingnivåer

FIDE (Fédération Internationale des Échecs) er det internasjonale sjakkforbundet som administrerer den offisielle ratinglisten og deler ut sjakktitler. Titlene henger sammen med rating, men de fleste av dem krever mer enn bare et høyt tall.

For de to høyeste titlene må du også oppnå tre normer. En norm er en sterk prestasjon i en godkjent turnering, der du spiller på tittelnivå mot flere internasjonale motstandere. De laveste titlene krever derimot bare at du når en bestemt rating.

Titlene er varige: når du først har fått dem, beholder du dem selv om ratingen senere skulle falle under grensen.

Langsjakk, hurtigsjakk og lynsjakk – tre separate lister

En spiller har ikke én rating, men flere. FIDE fører tre atskilte lister avhengig av hvor mye betenkningstid partiene har:

• Langsjakk (standard): lange partier med god tid til å tenke. Dette er den «klassiske» ratingen folk oftest sikter til.
• Hurtigsjakk (rapid): kortere partier. Les mer om hurtigsjakk og hvordan tempoet påvirker spillet.
• Lynsjakk (blitz): svært korte partier der begge spillerne har få minutter hver. Se guiden til lynsjakk for detaljer.

De tre tallene kan avvike en god del fra hverandre. Mange er sterkest i langsjakk, mens andre trives best når klokka går fort. Nye lister publiseres den første i hver måned.

Hva regnes som et godt ratingtall?

Det finnes ingen offisielle «klasser» med faste navn, men i praksis snakker sjakkmiljøet ofte om disse nivåene (tallene er omtrentlige):

• Under 1200: nybegynner som fortsatt lærer grunnprinsippene.
• 1200–1600: aktiv klubb- og fritidsspiller.
• 1600–2000: sterk klubbspiller med god forståelse av taktikk og strategi.
• 2000–2200: ekspertnivå, ofte de beste i en lokal klubb.
• 2200–2500: mesternivå, der de offisielle titlene ligger.
• 2500 og oppover: stormestere og verdenseliten.

Helt i toppen finner vi de aller sterkeste. Den høyeste langsjakkratingen som noen gang er registrert, tilhører Magnus Carlsen, som nådde 2882 poeng i 2014.

Ratinggulv, publisering og deflasjon

For å komme på FIDEs liste må du ha spilt minst fem partier mot allerede ratede motstandere. Disse trenger ikke å være i samme turnering.

Systemet har også et ratinggulv – en nedre grense man ikke kan falle under. Fra 1. mars 2024 ble dette gulvet hevet fra 1000 til 1400. Samtidig fikk spillere med rating mellom 1000 og 2000 et engangspåslag, beregnet som 0,40 × (2000 − rating). Endringene ble innført for å motvirke «deflasjon», det vil si en tendens til at ratingtallene sakte synker over tid ettersom poeng lekker ut av systemet.

Sjakkrating i Norge

Norges Sjakkforbund opprettet sitt eget nasjonale ratingsystem i 1972. I mange år hadde norske spillere derfor gjerne to tall: ett norsk og ett internasjonalt FIDE-tall, ettersom stadig flere norske turneringer ble ratet etter begge systemene. I dag er ordningen forenklet, og norske turneringer beregnes i praksis etter FIDE-systemet.

Norge har fostret flere spillere helt i verdenstoppen, og interessen for rating har vokst i takt med suksessen. For nye spillere er det enklere enn noen gang å skaffe seg et offisielt ratingtall gjennom klubbsjakk.

Slik får du din egen rating

Vil du ha en offisiell FIDE-rating, er fremgangsmåten stort sett slik:

1. Meld deg inn i en sjakklubb, som ofte arrangerer eller melder deg på ratede turneringer.
2. Spill minst fem partier mot ratede motstandere i FIDE-godkjente turneringer.
3. Etter at kravet er oppfylt, dukker du opp på den første ratinglisten som publiseres, med et starttall basert på resultatene dine.

Merk at ratingen du får på nettsteder som Chess.com og Lichess er separate systemer og ikke det samme som FIDE-rating. De bruker beslektet matematikk, men tallene kan ikke sammenlignes direkte – en online-rating er ofte høyere eller lavere enn din offisielle FIDE-rating.

Vanlige misforståelser om rating

• «Online-ratingen min er FIDE-ratingen min.» Nei – nettratinger er egne systemer og teller ikke offisielt.
• «Rating måler intelligens.» Nei – den måler kun sjakkresultater mot ratede motstandere.
• «Jeg mister rating hvis jeg tar en pause.» Nei – ratingen endres bare når du spiller ratede partier.
• «Høyere rating kommer av seg selv.» Den viktigste veien oppover går via jevn trening. Å forbedre sjakktaktikk og å bli tryggere i sluttspillet gir ofte de raskeste resultatene.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva er forskjellen på Elo-rating og FIDE-rating?

Elo er selve metoden – den matematiske modellen som regner om ratingforskjeller til forventede resultater. FIDE-rating er den offisielle ratingen det internasjonale sjakkforbundet FIDE beregner med denne metoden. I dagligtale brukes ordene ofte om hverandre.

Hva er en god sjakkrating for en nybegynner?

De fleste starter under 1200. Å komme opp mot 1400–1600 regnes som en fin milepæl som viser at du behersker grunnprinsippene i taktikk, åpninger og sluttspill godt.

Hvor ofte oppdateres FIDE-ratingen?

FIDE publiserer nye ratinglister den første dagen i hver måned. Alle ratede partier som er spilt i perioden, regnes inn i den nye listen.

Kan ratingen min synke helt til null?

Nei. Systemet har et ratinggulv, som siden mars 2024 har vært 1400 hos FIDE. Du kan ikke falle under denne grensen uansett hvor mange partier du taper.

Teller Chess.com- og Lichess-ratingen som offisiell rating?

Nei. Online-ratinger er egne systemer som gjelder på den aktuelle plattformen. Bare partier i FIDE-godkjente turneringer påvirker den offisielle FIDE-ratingen din.