En passant: den spesielle bondeslåingen i sjakk

En passant er en av sjakkens mest oversette regler, og trolig det lovlige trekket flest nybegynnere tror er juks. Navnet er fransk og betyr «i forbifarten», og det beskriver akkurat hva som skjer: en bonde slår en motstanderbonde som nettopp forsøkte å snike seg forbi. I denne guiden går vi gjennom nøyaktig når slaget er lov, hvordan det noteres, hvorfor regelen finnes – og de vanligste misforståelsene rundt den.

Hva er en passant?

En passant (uttales omtrent «ang pa-sang») er et spesialtrekk der en bonde kan slå en fiendtlig bonde som i forrige trekk gikk to ruter frem fra startruten sin. Det spesielle er at den slående bonden flytter til ruten bak motstanderbonden – altså til en tom rute – i stedet for til ruten der brikken som fjernes faktisk står.

Det gjør en passant til det eneste slaget i sjakk der brikken som slår, ikke lander på feltet til brikken som tas av brettet. Bonden som blir slått, fjernes ellers på helt vanlig måte. For nybegynnere som fortsatt lærer seg de grunnleggende sjakkreglene, kan dette virke rart, men logikken blir tydelig så snart man kjenner historien bak.

De tre betingelsene for en passant

For at en passant skal være lov, må tre ting være oppfylt samtidig. Mangler bare én av dem, er slaget ulovlig.

• Motstanderens bonde gikk nettopp to ruter frem i ett trekk, rett fra startraden sin.
• Din egen bonde står slik at den kunne ha slått fiendebonden dersom den bare hadde gått én rute – det vil si på nabolinjen, rett ved siden av der motstanderbonden landet.
• Du slår umiddelbart, i ditt aller neste trekk. Venter du ett trekk, er muligheten borte for godt.

For hvit betyr dette i praksis at den slående bonden står på femte rad, og at en svart bonde går fra syvende til femte rad forbi den. For svart gjelder det motsatte: bonden står på fjerde rad, og en hvit bonde går fra andre til fjerde rad. Det er derfor en passant bare kan skje med bønder – og bare i denne ene, avgrensede situasjonen.

Et konkret eksempel steg for steg

Tenk deg at du har en hvit bonde på e5. Motstanderen har en bonde på d7 som ennå ikke har flyttet. Svart spiller d7–d5 og lar bonden gå to ruter frem, slik at den lander rett ved siden av din bonde på e5.

Under de gamle reglene ville svart her ha passert forbi feltet d6, der bonden din kunne ha slått den. Med en passant får du lov til å slå «som om» bonden bare hadde gått til d6: bonden din på e5 flytter til d6, og den svarte bonden på d5 fjernes fra brettet.

Poenget er at du må gjøre dette med en gang. Spiller du et hvilket som helst annet trekk først, har du mistet retten til å slå nettopp denne bonden en passant – selv om stillingen ellers ser lik ut.

Notasjon: slik skrives en passant

I algebraisk notasjon skrives en passant som et helt vanlig bondeslag: linjen bonden kom fra, et kryss (x) for slag, og feltet bonden flytter til. Eksempelet over noteres altså exd6. Mange legger til forkortelsen «e.p.» for tydelighetens skyld, slik at det står exd6 e.p., men tillegget er valgfritt og har ingen betydning for selve trekket.

I den mer tekniske FEN-notasjonen, som datamaskiner og nettsjakk bruker for å beskrive en stilling, noteres i tillegg feltet en passant kan skje på (målfeltet bak bonden som nettopp gikk to frem). Dette feltet nullstilles i neste trekk, noe som understreker at retten til slaget bare varer ett eneste trekk.

Hvorfor finnes en passant-regelen?

For å forstå en passant må man tilbake til middelalderen. Opprinnelig kunne en bonde bare gå én rute om gangen, også fra startfeltet. Et sted mellom 1200- og 1500-tallet ble regelen om at bonden kan gå to ruter i sitt første trekk innført i Europa, for å få partiene raskere i gang.

Den nye farten skapte imidlertid et smutthull: en bonde kunne nå hoppe forbi et felt der en fiendtlig bonde sto klar til å slå den, og dermed slippe unna helt ubemerket. En passant ble innført for å tette dette hullet – den fiendtlige bonden får slå «i forbifarten», akkurat som om den to-rutes fremrykningen ikke hadde skjedd.

Regelen er dokumentert allerede hos den spanske sjakkmesteren Ruy López på 1500-tallet. Italia var det siste store sjakklandet som tok den i bruk, i 1880, og med opprettelsen av det internasjonale sjakkforbundet FIDE ble en passant en fast del av de offisielle sjakkreglene som gjelder over hele verden i dag.

Vanlige misforståelser og feil

En passant skaper mer forvirring enn nesten noen annen regel. Her er de vanligste misforståelsene:

• «Det må da være juks.» Nei – en passant er fullt lovlig og en offisiell del av reglene. At bonden lander på en tom rute, er nettopp det som gjør trekket spesielt.
• «Jeg kan slå senere i partiet.» Nei. Retten gjelder bare i trekket rett etter at bonden gikk to frem. Spiller du noe annet, er sjansen tapt.
• «Det virker mot bønder som gikk bare én rute.» Nei. Målet må ha gått to ruter i ett trekk. En bonde som rykker frem i to omganger, kan ikke slås en passant.
• «Andre brikker kan slå en passant.» Nei. Bare en bonde kan utføre slaget, og bare mot en annen bonde.
• «Jeg er nødt til å slå.» Nei. En passant er valgfritt, akkurat som andre slag. Du kan la være dersom det ikke passer stillingen din.

En passant i praksis

Selv om regelen er velkjent blant erfarne spillere, skjer en passant relativt sjelden i vanlige partier, rett og slett fordi de nøyaktige betingelsene sjelden er til stede. Nettopp derfor blir det ofte oversett av nybegynnere som ikke er vant til å se etter muligheten.

Slaget kan likevel være taktisk avgjørende: det kan åpne linjer, ødelegge motstanderens bondestruktur eller vinne materiell. Som kuriosa er det høyeste kjente antallet en passant-slag i ett enkelt parti tre. Vil du bli tryggere på når muligheten dukker opp, hjelper det å ha kontroll på hvordan bonden og de andre sjakkbrikkene beveger seg og på den grunnleggende oppstillingen. Den enkleste måten å lære trekket på er å øve på det bevisst i partier, gjerne mot en datamaskin eller på nett, der stillingene med to-rutes bondefremrykk oppstår ofte.

For en bredere innføring i spillet kan du også lese oversikten vår over det viktigste du må vite om sjakk.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er en passant obligatorisk?

Nei. En passant er et valgfritt slag på lik linje med andre slag i sjakk. Du bestemmer selv om du vil utføre det, men muligheten forsvinner dersom du ikke slår med en gang.

Kan jeg slå en passant flere trekk senere?

Nei. Retten gjelder bare i trekket umiddelbart etter at motstanderbonden har gått to ruter frem. Spiller du et annet trekk i mellomtiden, er muligheten borte for godt.

Kan andre brikker enn bonden slå en passant?

Nei. Bare en bonde kan utføre en passant, og den kan bare slå en annen bonde. Ingen andre brikker er involvert i regelen.

Hvorfor lander bonden på en tom rute?

Fordi den slår «i forbifarten», som om fiendebonden bare hadde gått én rute. Dette er det eneste slaget i sjakk der brikken som slår, ikke lander på feltet til brikken som fjernes.

Fungerer en passant i nettsjakk?

Ja. Alle seriøse sjakkplattformer følger de offisielle FIDE-reglene, så en passant er fullt tilgjengelig når betingelsene er oppfylt. På de fleste sider slår du ved å dra bonden til det diagonale feltet bak motstanderbonden.