Sjakknotasjon er det skriftlige språket sjakkspillere bruker for å skrive ned trekk. Med noen få bokstaver og tall kan et helt parti festes til papir, deles på nett eller mates inn i et dataprogram. Når du først knekker koden, kan du følge partier fra hele verden, notere dine egne trekk i turnering og lese sjakkbøker uten problemer. Denne guiden forklarer hele systemet steg for steg, med de norske brikkebokstavene og alle symbolene du trenger.
Hva er sjakknotasjon?
Sjakknotasjon er en standardisert måte å beskrive et sjakktrekk på ved hjelp av bokstaver og tall. I stedet for å si «hesten hopper fram foran kongen», skriver man rett og slett Sf3. Systemet som brukes over hele verden i dag, heter algebraisk notasjon, og det er det eneste systemet Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) godkjenner i turneringer og i sjakklitteratur.
Ordet «algebraisk» kan virke skummelt, men det handler bare om at hvert felt på brettet har en unik adresse satt sammen av en bokstav og et tall – litt som rutene i et regneark. Har du oversikt over oppstillingen på sjakkbrettet og navnene på feltene, er du allerede godt i gang.
Sjakkbrettets koordinater
Sjakkbrettet har 64 felt fordelt på 8 loddrette linjer og 8 vannrette rekker. Hvert felt får et navn ut fra hvilken linje og rekke det ligger på.
- Linjer (loddrett): merkes med de små bokstavene a, b, c, d, e, f, g og h, fra venstre mot høyre sett fra den hvite spillerens side.
- Rekker (vannrett): nummereres 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8, der rekke 1 er nærmest hvit og rekke 8 er nærmest svart.
Feltnavnet skrives alltid med bokstaven først og tallet etterpå. Feltet der linjen «e» krysser rekke 4, heter altså e4. Fordi kombinasjonen er unik, finnes det bare ett e4-felt på hele brettet. Dette er grunnmuren i all sjakknotasjon: så lenge du kan lese feltnavn, kan du lese trekk.
Brikkebokstavene i norsk notasjon
Hver brikke bortsett fra bonden får en forbokstav som forteller hvilken brikke som flytter. Her er det viktig å vite at bokstavene varierer fra språk til språk – FIDE lar hvert land bruke sine egne forkortelser. På engelsk brukes for eksempel N for springer (knight), mens vi på norsk bruker S. Leser du en internasjonal sjakkbok, vil du derfor møte andre bokstaver enn i en norsk.
Brikkebokstaver
Hver brikke har en forbokstav som viser hvilken brikke som flytter. Bonden har ingen bokstav. Merk at forkortelsene er ulike på norsk og engelsk.
| Brikke | Norsk bokstav | Engelsk bokstav |
|---|---|---|
| Konge | K | K |
| Dronning | D | Q |
| Tårn | T | R |
| Løper | L | B |
| Springer | S | N |
| Bonde | (ingen) | (ingen) |
Legg merke til at bonden ikke har noen bokstav. Et bondetrekk skrives kun med feltet bonden går til. Vil du lese mer om hvordan hver enkelt brikke beveger seg, finner du en grundig gjennomgang av sjakkbrikkene i egen artikkel.
Slik skriver du et trekk
Et vanlig trekk skrives som brikkebokstav + målfelt. Springeren som går til f3, skrives Sf3. Løperen som går til c4, skrives Lc4.
For bønder dropper man bokstaven og skriver bare målfeltet. Åpner hvit med kongebonden to felt fram, skrives det e4 – ikke noe mer.
Et helt trekkpar nummereres fortløpende, med hvits trekk først og svarts trekk etter. De første trekkene i mange partier ser slik ut:
- 1.e4 e5 – begge spiller kongebonden fram.
- 2.Sf3 Sc6 – begge utvikler en springer.
- 3.Lb5 – hvit spiller løperen til b5, kjent som spansk åpning.
Tallet foran punktumet er trekknummeret, og punktumet skiller nummeret fra selve trekket. På denne måten kan et helt parti skrives som en kompakt liste. De fleste sjakkåpninger presenteres nettopp som slike trekkrekker.
Spesialtrekk og symboler
Noen situasjoner krever egne tegn. Her er de du trenger å kjenne igjen:
Slag (å ta en brikke)
Når en brikke slår en motstanderbrikke, settes en x inn rett før målfeltet. Springeren som slår noe på e5, skrives Sxe5. Når en bonde slår, oppgir man i tillegg linjen bonden kom fra, for eksempel exd5 (bonden på e-linjen slår på d5).
Sjakk og matt
- + betyr sjakk (kongen er angrepet). Eksempel: Lb5+.
- # betyr sjakkmatt (partiet er slutt). Eksempel: Dh7#.
Rokade
Rokade er det eneste trekket der to brikker flytter samtidig, og det har sine egne tegn:
- 0-0 – kort rokade (på kongefløyen).
- 0-0-0 – lang rokade (på dronningfløyen).
En passant
En passant er et spesielt bondeslag som noteres som et vanlig slag, altså med linjen bonden kom fra og feltet den ender på, for eksempel exd6. Noen legger til forkortelsen e.p. for å gjøre det tydelig.
Bondeforvandling
Når en bonde når siste rekke og forvandles, skriver man målfeltet, et likhetstegn og bokstaven til den nye brikken. e8=D betyr at bonden går til e8 og blir en dronning.
Presisering ved to like brikker
Noen ganger kan to like brikker nå det samme feltet. Da må man presisere hvilken som flytter, ved å legge til startlinjen eller startrekken. Kan begge tårnene gå til d1, skiller man dem ved å skrive for eksempel Tad1 (tårnet på a-linjen) eller Tfd1 (tårnet på f-linjen).
Kommentarsymboler for trekk
I bøker og analyser møter du ofte utropstegn og spørsmålstegn etter et trekk. Disse sier ikke hva trekket er, men hvor godt eller dårlig det er:
- ! – et sterkt trekk.
- !! – et briljant trekk.
- ? – et svakt trekk.
- ?? – en tabbe (blunder).
- !? – et interessant trekk verdt å vurdere.
- ?! – et tvilsomt trekk.
Disse tegnene er redaksjonelle vurderinger og hører hjemme i analyser, ikke på turneringsprotokollen.
Digitale formater: PGN og FEN
På nett og i sjakkprogrammer møter du to formater som bygger videre på algebraisk notasjon.
- PGN (Portable Game Notation) er en tekstfil som lagrer et helt parti – både trekkene i algebraisk notasjon og informasjon som spillernavn, dato og resultat. Nesten alle sjakkprogrammer kan lese og skrive PGN, så formatet gjør det enkelt å dele partier.
- FEN (Forsyth–Edwards Notation) beskriver derimot én enkelt stilling i én tekstlinje. FEN inneholder seks felt som forteller hvor brikkene står, hvem som er i trekket, rokaderettigheter, mulig en passant og trekktellere. Med en FEN-streng kan du sette opp nøyaktig samme stilling i et hvilket som helst program.
Kort sagt: PGN lagrer hele partiet fra start til slutt, mens FEN tar et øyebliksbilde av én stilling.
Litt historikk
Før den algebraiske notasjonen ble enerådende, var såkalt beskrivende notasjon vanlig i engelsk-, spansk- og fransktalende sjakklitteratur helt fram til rundt 1980. Der ble feltene navngitt ut fra brikkene, og notasjonen var lengre og mer tvetydig. En tidlig form for algebraisk notasjon ble beskrevet av den syriske spilleren Philipp Stamma på 1700-tallet, og systemet vant gradvis fram i tysk og russisk sjakklitteratur på 1800-tallet. Siden 1981 har FIDE bare godkjent algebraisk notasjon ved tvister, og i dag er den standarden overalt.
Vanlige feil nybegynnere gjør
- Bytter om bokstav og tall: feltet heter e4, aldri 4e. Bokstaven kommer alltid først.
- Leser brettet fra feil side: linjene a–h går fra venstre mot høyre sett fra hvit. Snur du brettet, blir koordinatene fortsatt de samme.
- Blander språkenes brikkebokstaver: S er springer på norsk, men i en engelsk bok betyr N det samme. Sjekk alltid hvilket språk kilden bruker.
- Glemmer å presisere ved to like brikker: uten startlinjen blir trekket tvetydig når begge kan nå samme felt.
Vil du repetere selve reglene før du øver, er det lurt å friske opp de grunnleggende sjakkreglene først.
Slik øver du deg
Den beste måten å lære notasjon på er å bruke den aktivt. Sett opp et brett, spill et kort parti mot deg selv og skriv ned hvert trekk. Deretter kan du lese trekkene tilbake og se om stillingen stemmer. Å følge et kommentert parti – for eksempel en klassisk dronninggambit – trekk for trekk er også en effektiv øvelse, fordi du hele tiden kobler symbolene til det som skjer på brettet. Etter noen partier vil bokstavene og tallene sitte i fingrene.
Viktige punkter
- Hvert felt har et unikt navn: linjebokstav (a–h) først, deretter rekketall (1–8), for eksempel e4.
- Et trekk skrives som brikkebokstav pluss målfelt (Sf3); bondetrekk skrives kun med målfeltet (e4).
- Slag markeres med x, sjakk med +, sjakkmatt med #.
- Kort rokade er 0-0, lang rokade er 0-0-0.
- Bondeforvandling skrives med likhetstegn og ny brikke, som e8=D.
- Algebraisk notasjon er FIDEs eneste godkjente system; PGN lagrer hele partier, FEN lagrer én stilling.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hva betyr S i sjakknotasjon?
S står for springer i norsk notasjon. På engelsk brukes bokstaven N (av «knight») for samme brikke, fordi K allerede er reservert for kongen. Bokstavene varierer altså med språket i kilden.
Hvorfor står det ingen bokstav foran bondetrekk?
Bonden er den eneste brikken uten egen bokstav. Et bondetrekk skrives derfor kun med målfeltet, for eksempel e4. Ved bondeslag legger man til startlinjen, som i exd5.
Hva er forskjellen på + og #?
Plusstegnet (+) betyr at kongen står i sjakk, altså er angrepet og må reddes. Firkanttegnet (#) betyr sjakkmatt – kongen er angrepet uten lovlig redning, og partiet er over.
Hva er forskjellen på PGN og FEN?
PGN lagrer et helt parti med alle trekk og partiinformasjon i én tekstfil. FEN beskriver derimot bare én enkelt stilling i én linje med seks felt. PGN er hele filmen, FEN er ett stillbilde.
Må jeg føre notasjon når jeg spiller turnering?
I vanlige turneringspartier med lang betenkningstid krever FIDE at begge spillerne fører trekkene i algebraisk notasjon. Har du under fem minutter igjen uten tidstillegg, slipper du kravet, og i lynsjakk er det dommeren som noterer.