Sjakk blir ofte beskrevet som «hjernetrim» som gjør barn flinkere på skolen. Påstanden er populær blant foreldre, lærere og sjakkentusiaster, og mange skoler i Europa har prøvd sjakk i undervisningen.
Men hva viser egentlig forskningen? I denne artikkelen ser vi på hva studiene har funnet, hvorfor resultatene spriker, og hvordan sjakk realistisk kan passe inn i et barns skolehverdag.
Hvorfor tror så mange at sjakk gjør barn smartere?
Tanken er lett å forstå. I et sjakkparti må du planlegge flere trekk fram, holde oversikt over mange brikker samtidig og vurdere hva motstanderen vil gjøre. Det ligner på ferdigheter skolen også krever: konsentrasjon, logisk tenkning og tålmodighet.
Sjakk har dessuten en tydelig kobling til matematikk. Brettet er et rutenett med koordinater, brikkene har tallverdier, og mange stillinger handler om å telle og regne ut varianter.
Det er også godt dokumentert at gode sjakkspillere i snitt skårer høyere enn andre på enkelte kognitive tester, som planlegging og tallforståelse. Det betyr likevel ikke nødvendigvis at sjakken har gjort dem flinkere. Det kan like gjerne være at barn som allerede er sterke på slike ferdigheter, oftere blir glad i sjakk og fortsetter med det.
Overføring: nøkkelbegrepet
Forskere bruker ordet overføring (på engelsk «transfer») om ferdigheter som læres på ett område og tas i bruk på et annet.
- Nær overføring skjer mellom områder som ligner hverandre, for eksempel fra brøkregning til prosentregning.
- Fjern overføring skjer mellom områder som er ganske ulike, for eksempel fra sjakk til matteprøver.
Påstanden om at sjakk gjør barn bedre i matematikk er et eksempel på fjern overføring. Generelt viser læringsforskningen at slik overføring er vanskelig å få til.
Hva forskningen har funnet
Forskningen på sjakk i skolen kan grovt deles i to: en rekke mindre studier som ofte fant positive effekter, og noen få grundigere forsøk som i liten grad gjorde det.
Metaanalysen fra 2016
En metaanalyse er en studie som slår sammen resultatene fra mange enkeltstudier for å finne et samlet bilde. En slik analyse fra 2016 samlet 24 studier med til sammen rundt 5 200 barn.
Resultatet var en moderat positiv effekt av sjakkundervisning, noe sterkere for matematikk enn for lesing. Studiene med lengst undervisning, over 25 timer, viste de største effektene.
Forfatterne pekte likevel på et stort problem: Nesten ingen av studiene hadde en såkalt aktiv kontrollgruppe. Det svekker hvor sikre konklusjoner man kan trekke.
Den store britiske skolestudien
En av de største studiene på feltet ble gjennomført i England i skoleåret 2013/2014. Rundt 4 000 elever i alderen 9–10 år ved 100 barneskoler deltok.
Skolene ble tilfeldig delt i to grupper. Halvparten fikk om lag 30 timer sjakkundervisning i løpet av året, mens den andre halvparten fortsatte som før. Elevenes resultater på nasjonale prøver ble målt året etter.
Konklusjonen var klar: Det var ingen målbar forskjell mellom gruppene i matematikk, engelsk eller naturfag.
Forsøkene med aktiv kontrollgruppe
En kontrollgruppe er en gruppe som ikke får tiltaket som testes, slik at man har noe å sammenligne med. En aktiv kontrollgruppe gjør noe annet nytt og spennende i samme periode, i stedet for bare å fortsette som vanlig.
Dette er viktig på grunn av placeboeffekten. Barn som får noe nytt og engasjerende, kan prestere bedre bare fordi de er motiverte og får ekstra oppmerksomhet, uansett hva aktiviteten er.
I to eksperimenter med aktive kontrollgrupper, publisert i 2017, ble italienske barneskoleelever delt i tre grupper. Én gruppe lærte sjakk, én lærte et annet brettspill (dam i det første forsøket, det asiatiske spillet go i det andre), og én fulgte vanlig undervisning. I det største forsøket fikk sjakkgruppen 25 timer undervisning.
Det ble ikke funnet noen statistisk sikker forskjell mellom gruppene i matematisk problemløsning. Forskerne konkluderte med at eventuelle effekter av sjakk er små, og at sjakk ikke bør erstatte vanlig matematikkundervisning.
Oversikt: hva studiene viser
| Studietype | Omfang | Sjakkundervisning | Hovedfunn |
|---|---|---|---|
| Metaanalyse (2016) | 24 studier, ca. 5 200 barn | Varierende, sterkest effekt over 25 timer | Moderat positiv effekt, men svak studiedesign i de fleste studiene |
| Stor britisk skolestudie (2013/14) | 100 skoler, ca. 4 000 elever | Ca. 30 timer på ett skoleår | Ingen målbar effekt på matte, engelsk eller naturfag |
| Italienske forsøk med aktiv kontrollgruppe (2017) | 233 + 52 elever | 25 og 15 timer | Ingen sikker forskjell fra andre brettspill eller vanlig undervisning |
Hovedmønsteret er at jo strengere studien er lagt opp, desto mindre effekt finner man.
Hva sjakk realistisk kan gi barn
At sjakk sannsynligvis ikke gir bedre mattekarakterer i seg selv, betyr ikke at spillet er uten verdi. Det betyr bare at verdien ligger andre steder enn i skoleprøvene.
Dette er gevinster mange foreldre og trenere beskriver, selv om de er vanskeligere å måle:
- Sjakkferdigheter. Barnet blir bedre i sjakk, og det er en reell mestringsopplevelse.
- Å tåle tap. Sjakk gir mange små nederlag, og barnet lærer å takle dem og prøve igjen.
- Sosialt fellesskap. Sjakkklubber og skoleturneringer gir et miljø der barn med ulike interesser møtes på like vilkår.
- Glede ved å tenke. Mange barn liker rett og slett å løse oppgaver, og sjakk gir et morsomt utløp for det.
Som én forsker på feltet har påpekt, er formålet med lek først og fremst leken selv. Sjakk er verdt å spille fordi det er et fascinerende spill, ikke fordi det er en snarvei til bedre karakterer.
Når sjakk faktisk kan støtte læring
Forskerne bak de italienske forsøkene foreslo selv en mer lovende vei: å gjøre koblingen mellom spill og fag tydelig.
Et sjakkbrett kan for eksempel brukes til å forklare koordinatsystemet, der feltet e4 tilsvarer et punkt med en x- og en y-verdi. Brikkeverdier kan brukes til enkel regning når barnet vurderer om et bytte lønner seg.
Når læreren eller forelderen bevisst bruker sjakken til å illustrere et faglig poeng, er det ikke lenger fjern overføring, men vanlig undervisning med et morsomt verktøy.
Slik kombinerer du sjakk og skolearbeid
Det beste utgangspunktet er å se på sjakk som en hobby som står på egne ben. Vil barnet prøve, er det lett å komme i gang. Selve reglene kan læres på en ettermiddag, og en gjennomgang av sjakkreglene for nybegynnere er et godt sted å starte.
Strever barnet med et bestemt fag, er det mer treffsikkert å se på målrettet leksehjelp enn å håpe at sjakken skal løse problemet indirekte. Forskningen tyder på at ferdigheter i matematikk og lesing først og fremst bygges gjennom å øve på nettopp matematikk og lesing.
Noen praktiske råd for familier som vil ha plass til begge deler:
- Gjør leksene først. Et sjakkparti etter at leksene er gjort kan fungere som en hyggelig avslutning på arbeidsøkten.
- Hold sjakken frivillig. Blir sjakk en plikt «fordi det er bra for hjernen», kan gleden forsvinne.
- Bruk sjakk som et pusterom. Korte partier eller sjakknøtter kan gi en pause mellom krevende skoleoppgaver.
- Snakk med læreren om faglige utfordringer. Er det hull i grunnleggende ferdigheter, er det skolen og eventuell ekstra hjelp som bør ta tak i det.
Sjakk i norske skoler og klubber
I Norge drives mye av sjakkaktiviteten for barn gjennom lokale klubber, Norges Sjakkforbund og forbundets prosjektavdeling Skolesjakken, som blant annet arrangerer aktiviteter og turneringer for skoleklasser.
Mange klubber har egne grupper for nybegynnere og barn. For barn som liker spillet, kan en klubb gi både veiledning og et sosialt miljø, uten at det trenger å være koblet til skoleprestasjoner.
Oppsummering
Sjakk er et rikt og lærerikt spill, men forskningen gir lite støtte for at det i seg selv gjør barn bedre i matematikk eller andre skolefag. De tidlige, positive funnene har i stor grad ikke holdt når studiene ble gjort strengere.
Det gjør ikke sjakk mindre verdifullt. Spillet gir mestring, fellesskap og glede, og det kan brukes bevisst som et pedagogisk verktøy. Men skal et barn bli bedre i et skolefag, er det øving i selve faget som gir resultater.